BOK 1
DET SISTE DU SKAL SE ER ET ANSIKT AV KJÆRLIGHET (2012) av Eivind Evjemo
Eivind Evjemo har i denne boken skrevet om nesten ett helt samfunn. Milijø kildring er noe han kan. Jeg ble godt kjent med personene, kommunen , kommunehuset,skolen og mye deler av byen. Jeg kan lukke øynene mine å se det hele by samfunnet for meg. Positivt ? JA!
Evjemo bruker en personkildring som er helt unik. Jeg liker måten han får frem alle karakterene. Alle blir "hørt". Med det så mener jeg at han fikk satt ord på følesene deres på en helt spesiel måte.
Jeg vil gi ett eksempel. Roy ser på sin kone ; " i ett kort øyeblikk var hun det styggeste menneske han hadde noen gang sett", Jeg måtte notere meg denne setningen. "Dette er jo tabu å skrive" tenkte jeg.Men jeg konkluderte med det som er tabu er jo annerledes og det var da jeg innså at Eivind Evjemo skriver helt utenom det vanlige.
Boken fenget meg veldig ved måten han fikk frem Siri som er fungsjonhemmet. Han skrev om hennes tanker som han skulle har vært henne. Det å kunne kildrer tanker som er så realistiske på en som kan så vidt snakke selv ,gjorde at jeg ble rørt. Jeg ble glad i Siri, jeg følte Siri.
Med bakgrunn for at jeg har en kusine som er fungsjonshemmet, så bringer dette frem føleser som jeg pleier å undertykke.
"Ingen har ett smil som deg Charlotte som gir så mangen ord"
Ok tilbake til boken, vi har altså et by samfun hvor det skjer noe heletiden.
"Det tok fire år før leilighetene tilpasset de funksjonshemmede sto ferdige. På den tiden ble åtte av tjue foreldre sykemeldt; fedre begynte å sykle langs landeveiene for å få bedre tankesirkulasjon, mødre begynte på crawlkurs. De arrangerte aldri noe demonstrasjonstog, men tok i stedet ettermiddagskaffen foran nevnte kvalifiseringskamp. "
Jeg har lært av Evjemo at selv om jeg sitter her å gjør mitt så gjør også naboen sitt.
Som ,nå sitter jeg Benedicte her å skriver blogg med en kopp kaffe og en god snus i leppen. Jeg tenker på hvordan kan jeg formiddle denne boken, jeg er litt fustrert på at kjæresten min Dag ikke orker å sitte her med meg å høre på julemusikk. Dag sitter på kontoret å spiller ett nytt spill som mangen av vennene hannes spiller, de har mast på han i hele dag at han må komme online. Han har vært på jobb i 10 timer og Dag har veldig lite lyst å gjøre noe annet enn å spille. Det er da han føler han kobler av, tanker om jobb og familie er vekke. Det er godt å koble av litt. Mens Dag kobler av kobler naboen stikkkontakten inn i støpselet til støvsugeren. Han støvsuger i trass , konen Marit har gitt han ett ultimatium , enten så må han bidra mer eller så vil hun gå ifra ham. Marit er bestandig lei av å måtte gjøre alt i huset. Hun sitter seg ned i sofaen å ser på frustrete fruer med en god spansk vin som smaker bedre enn det den noen gang hadde gjort. I pusen reiser hun seg å gå tilfeldigvis forbi vinduet. Der står Dag å prøver å få igang bilen. Han fikk ikke fred hjemme han fant ut at det var mye bedre å koble av på jobb. Han ville ikke føle seg tving til å sitte i en sofa å høre på denne fukings jule musikken og være en støttene kjæreste. Han vil vekk. Han vet ikke om han trives hjemme lenge. Det blir for mye mas om ting han ikke orker å gripe fatt i han har nok på jobben.
Så nå har jeg lært meg en ny skrive teknikk , takk til deg Eivind.
Men jeg må innrømme det at 2 uker på å lese 500 sider var tungt, men det ble en rutine det.
Skole, hente i barnehage, middag, mens Leon så på barnetv leste jeg 30 min, leggetid for Leon, lekser, litt avkobling og frem med boken på sengen.
Grunnen til at dette var tung var det at Evjemo beskriver mye slik som jeg prøvde meg på i forje avsnitt. Det skjer noe HELETIDEN. Du må ha hjernen koblet på og det er mye negative tekster ingen solskinn historier. For uten når Siri fremførte skolesangen sin. Jeg skrev ned 12 forkjellige karakterer i på1 kapittel. Ja det er mye, men er det for mye ?
Benedicte Wolff
